Fremtiden???

Jeg er lei av fransk... I morgen skal jeg, sammen med Tord og Irmelin, ha min første muntlige fransk fremføring og jeg har fått gleden av å snakke om Cannes. Problemet er ikke å skrive noe om Cannes, for det er mye å skrive om + at det er jeg faktisk ferdig med... Problemet er å lære seg "alt" utenatt eller iallefall så pass at jeg bare trenger noen stikkord.. Ikke er jeg sikker på hvordan alt skal uttales heller, noe som ikke akkurat gjør det noe særlig lettere. Orrh! Men i morgen er jeg ferdig med det, og uansett fransk er ikke avsluttende for meg i år. Jeg bare elsker å ha den unnskyldningen, den er helt genial:D Men det har iallefall kommet en god ting ut av å jobbe med fremføringen: jeg funnet ut at jeg er nødt til å reise til Cannes! Det virker så utrolig fint der nede.:) Med fine sandstrender, varme dager o.s.v.. :) Kanskje jeg skal flytte dit? Jeg har jo planer om å lære meg fransk flytende en gang i fremtiden, så hvorfor ikke liksom?

Når vi først er inne på mine planer for fremtiden.. Som sagt har jeg som mål å kunne snakke fransk flytende, fordi det rett og slett er et utrolig fint språk. I tillegg vil jeg kunne snakke engelsk flytende uten å måtte tenke meg om når jeg skal snakke! Nå skal jeg jo på språkreise i sommer, og håper virkelig at jeg blir bedre der nede. Men jeg forventer ikke akkurat å komme hjem som DEN engelsk eksperten, sånn som Maia:P Så derfor har jeg funnet ut at jeg må flytte til London eller noe senere etter skolen. Jeg tenker nemlig at den beste måten å lære et språk på er å høre dette språket 24/7.! Og så etterpå må jeg bo litt i Frankrike! Men tingen er at jeg virkelig ikke aner hva jeg skal gjøre i disse landene... Aner ikke hva jeg skal bli eller noe. Jeg har jo selvfølgelig tenk på ting.. som skuespiller/danser, og da vil jeg helst jobbe med musikaler. ( da hadde det for såvidt passet å flytte til London:P) Men tingen er at jeg ikke helt tørr å satse på noe sånt... Det er jo kun kremen som klarer det, og jeg føler meg ikke helt som kremen.:P Så hvis ikke jeg tørr å satse på det, hva da? Jeg har tenkt på psykolog eller noe i den duren, iallefall hjelpe andre mennesker på en eller annen måte. Men tingen med psykolog er at for det første så tar det mange år å utdanne seg, og vi snakker mye mye mye lesing.. Tanken på det virker lite fristende, men samtidig hvis man er interissert i det kan det vel bli gøy? For det andre vet ikke jeg om jeg kommer til å takle å høre folk syte til meg resten av livet mitt, heller ikke om jeg er istand til å klare å hjelpe noen, og det blir jo litt kjipt.. ( men det er kanskje noe jeg lærer på de tusen årene på skolen?) For det tredje synes jeg nesten alle omtaler det å være psykolog som noe litt negativt. Psykologer er vist så spesielle og rare. Så jeg har fått høre at jeg ikke må bli psykolog, fordi utdanningen gjør meg helt rar i hodet. Too much information?:P Æsj, det er så mye å tenke over når det gjelder å velge et yrke. Så derfor er jeg glad at jeg har en del tid på meg:)

Tilbake til dette med å hjelpe mennesker. Jeg har blandt annet veldig lyst å reise til et land der det slites med fattigdom for å hjelpe. Det tror jeg for det første hadde vært en unik opplevese, og i tillegg så lærer du sikkert utrolig mye om alt der nede. Og du får sikkert et helt annet perspektiv på livet, enn før. Slutter med å være så kravstor, og begynner å fokusere mer på hvor godt man faktisk har det.!

I tillegg tenkte jeg det hadde vært gøy å være sånn type underholder på et hotell ned i syden et sted. For eksempel i Kreta, fordi jeg elsker Kreta:) Tenk så gøy da, å bare stå på scenen og ha det gøy! Det vil jeg!! jeg har faktisk vært inne på ulike reisebyrå sine sider for å se om det er noe info angående det. Men neida, der er det bare info om å få bli reiseleder. Det hadde jo vært midt i blinken for meg! :P Jeg som har en så ufattelig vel utviklet rettningssans xD Så med mindre jeg får en AHA opplevelse og plutselig klarer å finne frem over alt, så må jeg satse på underholdningsbiten.. Jeg kunne for så vidt også blitt AU PAIR (hvordan det nå en skrives), for da kunne jeg reist ned til Frankrike ( da går jo den delen i boks også). Men så er det jo så usikkert med familien og sånn, har hørt en del skrekhistorier fra det for å si det sånn.

Altså jeg har en hav med muligheter, og jeg vil alt mulig, spørsmålet er bare hva jeg kommer til å gjøre:P .. Foreløbig tror ikke jeg at jeg orker å tenke så mye mer på det. La oss ta dag for dag og se:) Og så når det nærmer seg slutten på videregående, så kan jeg heller ta opp igjen tankene.. :P

Men nå skal jeg spise pizza, og det passet bra fordi jeg er super sulten akkurat nå!
BYEBYE!